Evalueringen fremholder at Norge som tilrettelegger burde gjort større anstrengelser for ikke å bli brukt som en brikke i et politisk spill. For eksempel burde Norge stilt klarere betingelser knyttet til sitt mandat, som mulighet til dialog med alle relevante parter, og frihet til å gå ut i media.

- Norge ble fanget av en noe passiv tilretteleggerrolle og burde ha satt klarere rammer og forutsetninger for sitt engasjement fra begynnelsen. Norge burde også sett betydningen av en mer inkluderende fredsprosess, særlig da til og med Sri Lankas president i en periode var satt på sidelinjen, sier Sørbø.

Ifølge evalueringsrapporten burde Norge trukket seg fra prosessen allerede i 2006 da samtaler i Genève feilet.

- Norge burde ha trukket seg fra en ikke-eksisterende fredsprosess da krigen begynte igjen i 2006, også fordi Norge ble brukt som brikke i et politisk spill, ifølge Sørbø.

Istedenfor mistet Norge først rollen etter at srilankiske myndigheter hadde nedkjempet LTTE i mai 2009.

Norge spilte flere roller i Sri Lanka, hvorav ikke alle var like lette å forene. Norge hadde rollen som fredsdiplomat og mekler, overvåker av våpenhvileavtalen, humanitær aktør og bistandsaktør.  Erfaring fra den norske innsatsen i Sri Lanka er at når flere roller kombineres, er det behov for å utforme et mer robust strategisk rammeverk som bidrar til å styrke synergieffekter og komplementaritet mellom de ulike rollene.

Mer generelt stiller evalueringen spørsmål ved om de norske meklerne hadde tilstrekkelig kunnskap, ressurser og gode nok nettverk til å håndtere den kompleksiteten som fulgte av de ulike rollene Norge hadde i fredsprosessen, og om det ble gjort nok for å unngå en situasjon der man isolerte seg fra andre internasjonale aktører.

Arbeidet med evalueringen, har ifølge Sørbø vært krevende, men også veldig interessant.

- Det største problemet var at Sri Lankas regjering ikke ville snakke med oss og nektet oss visum. Vi har prøvd å kompensere på ulike måter, men det betyr nok at de mest kritiske røstene til Norges rolle på Sri Lanka er underrepresentert i studien.

Sørbø tror evalueringsrapporten vil bli godt mottatt av personer som har fulgt utviklingen i Sri Lanka og er interessert i norsk fredsmegling fordi den gir mye informasjon, mange refleksjoner og nye analyser. Rapporten prøver også å trekke mer generelle lærdommer som Sørbø håper blir forfulgt av andre.

- Vi prøver å være rettferdige i vår kritikk av norske meglere som la ned en stor innsats, og håper at vi får en konstruktiv debatt her hjemme uten at noen legger seg i skyttergraver. I Sri Lanka vil nok rapporten bli brukt til diverse angrep, på Norge og sikkert også på oss forfattere, men jeg vet det er mange der også som vil lese den med åpne øyne og stor interesse.

Evalueringen som foreligger er trolig en av de første større uavhengige evalueringene av en fredsinnsats med en statlig tredjepart som tilrettelegger, forteller avdelingsdirektør Marie Gaarder i Evalueringsavdelingen, som har ansvar for å gjennomføre uavhengige evalueringer av aktiviteter finansiert over det norske utviklingsbudsjettet.

- Norge spiller ofte rollen som fredsmekler. Dette er en unik sjanse til å lære noe om hvilke faktorer som sannsynliggjør ønskede utfall.

Heller ikke Gaarder legger skjul på at det er flere aspekter ved denne evalueringen som gjør den komplisert.

- For det første gjør nærhet i tid at vi ikke har alle svarene ennå – historien holder fortsatt på å skrives. Videre har flere av primærkildene ikke kunnet la seg intervjue, og det har derfor vært en utfordring for teamet å fremstille et objektivt og balansert syn på hva som har skjedd og hvorfor, sier hun.

Kilder i evalueringen