Det er derfor ikke spesielt overraskende at slektninger og venner av noen av de innesperrede, tyr til alle midler – også korrupsjon – for å få kjøpt sine nærmeste ut av leirene. Dette er et tegn på desperasjon, både på egne og andres vegne. Det er også et tegn på at det faktisk er mulig å omgå strenge regler og piggtrådsperringer bare man har penger nok.
Men løskjøpstrategien er problematisk på flere måter. For det første kan man ikke være sikker på at det blant de løskjøpte ikke finnes personer som har begått overgrep. For det annet blir det et skrikende misforhold mellom dem som har kontakter og penger, og dem som ikke har noe. Det blir altså de som har det vanskeligst fra før, som blir igjen.
Den viktigste strategien omverdenen nå bør ha overfor myndighetene i Colombo, er å overbevise dem om at hjelpeorganisasjonene må få fri adgang til leirene, og deretter at folk må få vende tilbake til sine hjem så raskt som mulig. Før det siste skjer, kan det heller ikke bli noen positiv utvikling på Sri Lanka, skriver Aftenposten.
